Durskalaen

Durskalaen er definert ved intervallene: 1-2-3-4-5-6-7. I C-dur (når C er grunntonen) så blir det notene C-D-E-F-G-A-H-C. Her er en oversikt over alle de femten durskalaene. Hvorfor 15, og ikke tolv?

De femten toneartene
Skalatrinn 1 2 3 4 5 6 7 8 Antall # / b
C#-durskalaen C# D# E# F# G# A# H# C# 7
F#-durskalaen F# G# A# H C# D# E# F# 6
H-durskalaen H C# D# E F# G# A# H 5
E-durskalaen E F# G# A H C# D# E 4
A-durskalaen A H C# D E F# G# G 3
D-durskalaen D E F# G A H C# D 2
G-durskalaen G A H C D E F# G 1
C-durskalaen C D E F G A H C 0
F-durskalaen F G A Hb C D E F 1
Hb-durskalaen Hb C D Eb F G A Hb 2
Eb-durskalaen Eb F G Ab Hb C D Eb 3
Ab-durskalaen Ab Hb C Db Eb F G Ab 4
Db-durskalaen Db Eb F Gb Ab Hb C Db 5
Gb-durskalaen Gb Ab Hb Cb Db Eb F Gb 6
Cb-durskalaen Cb Db Eb Fb Gb Ab Hb Cb 7

Korrekt staving av kryss og b-er

Hver skala inneholder alle syv bokstaver, og det er bare én av hver bokstav i hver skala, og rekkefølgen er den samme for alle skalaer (a-b-c-d-e-f-g-a-b-c-d-e osv.) Du har aldri for eksempel to av samme bokstav etter hverandre. Du har aldri for eksempel Ab-A#-C-Db-D#-F-G-G#. Etter A må det være en eller annen H (enten Hb eller H. H er her et unntak, du har aldri H#, men C kan for eksempel både være Cb, C og C#), Så rett staving av denne Ab-durskalaen er da som du ser av tabellen Ab-Hb-C-Db-Eb-F-G-Ab. Merk også at du enten bare har kryss eller bare b-er.

Det er lettere å se logikken med hvor du får «#» eller «b» på et piano. På piano lærer du da først C-durskalaen. Den har ingen svarte tangenter - dvs. ingen # eller b-er.

For neste skala, for eksempel G-durskalaen, begynner du da på tangenten G og spiller opp de hvite tangentene til G-en én oktav opp, og spør: Hvilke hvite tangent(er) må du da flytte opp eller ned til en svart for å få lyden av en durskala?

For G-durskalaen finner du at du må flytte hvite F opp ett hakk for at det skal ha lyden av durskalaen. Dermed har da G-durskalaen ett kryss, og noten staves «F#». Omvent med skaler med b-er, for eksempel F-durskalaen. Du gjør på samme måte, og finner at hvite H må flyttes ned til Hb…

Ingen durskalaer skalaer inneholder både # og b. Det er enten bare # eller bare b1).

Riktig staving av # og b er en byggesten du må ha med deg når du skal besifre akkorder. Akkorder besifres ut fra skaler.

Øvelse - transponering av durskalaen på gitar

Tabellen over er til liten nytte om du ikke øver det inn. Dette er puggestoff. Her er en animasjon som kan være til hjelp. Den viser de 15 toneartene fra tabellen over på gitarhalsen.

Gitaren er parallelt transponerbar

På et piano er C-durskalaen lett å spille. Du navigerer etter de svarte tangentene som er gruppert i to svarte - tre svarte - to svarte - tre svarte osv… En C finner du på den hvite tangenten rett til venstre for gruppen av to svarte. Og spiller du så bare hvite tangenter oppover fra C til C, så spiller du C-durskalaen.

Gitar tilbyr ikke svarte tangenter å navigere etter, så det er litt vanskeligere å bli lommekjent med gitarhalsen. Men en kjempefordel for gitarister er at når du først har en skala i boks, så kan du transponere den ved bare å flytte samme fingring parallelt langs gitarhalsen opp eller ned fra ett bånd til det neste. Så bare du har styr på hvilken tone som er grunntonen i skalaen eller boksen, kan du uten problem spille skalaen i alle tonearter. Men vær oppmerksom på en fallgruve. Tendensen til å spiller etter bokser, fingerposisjoner, heller enn etter øret.

Merk at gitaren bare er parallelt transponerbar langs halsen, fra bånd til bånd. Du kan ikke flytte bokser (skalaer, grep, arpeggioer, riff…) parallelt mellom strenger eller grupper av strenger. Det hadde gitaren vært du hadde hatt samme intervallforhold mellom alle strenger. Gitaren sies å være stemt i kvarter - dvs. du har en avstand på en ren kvart (fem bånd) mellom hver streng. Men det er ett unntak fra det. For mellom strengene 3 og 2 er det en avstand på en stor ters (fire bånd). Dette skaper problemer når du beveger deg vertikalt fra strenggruppe til strenggruppe. Det er imidlertid viktig når du spiller skalaer, at du velger å bruke samme fingre for å spille hver tone.

Merk hvordan skalaboksene ikke er parallelt transponerbare opp og ned strenggrupper. Men bruk de samme fingrene for hver skalatrinn:

   G            C            F            Hb    
 ______       ______       ______       ______ 
 ||||||       ||||||       ||||||       ||||||  
 |11|||       ||11||       |||1||       ||||||  
 22||||       |22|||       ||221|       |||211  
 ||3|||       |||3||       ||||||       ||||2|  
 444|||       |444||       ||443|       |||4|3  
 ||||||       ||||||       ||||4|       ||||44  
 ||||||       ||||||       ||||||       ||||||  
 Bruk samme fingersetting mellom strenggrupper  
 sånn at du får en konsistent relasjoner mellom 
 fingre, øre og stemme. 

Øvelse: Syng og spill skalaene. Går for kjapt så bare si skalaene til du har gangen i det. Dette er en byggesten du må legge for å kunne bygge videre. (Merk at bildene sier «Bb» der man på norsk også sier «Hb», og «B» der man på norsk sier «H».).

Merk: Animasjonen stopper når du holder musa over.

Se også artikkel om kvintsirkelen for samme øvelse spilt gjennom “kvartsirkelen”.

Kan du durskalaen, så kan du også mollskalaen

Durskalaen kan gjøres om til en mollskala ved bare å begynne fra 6. skalatrinn.

C-durskalaen (C-D-E-F-G-A-H-C) har de samme notene som mollskala med A som grunntone: A-H-C-D-E-F-G-A. Se modus.

Durskalaen
I II III IV V VI VII VIII
C D E F G A B C
G A B C D E F# G
D E F# G A B C# D
A B C# D E F# G# A
E F# G# A B C# D# E
B C# D# E F# G# A# B
F# G# A# B C# D# E# F#
C# D# E# F# G# A# B# C#
F G A Bb C D E F
Bb C D Eb F G A Bb
Eb F G Ab Bb C D Eb
Ab Bb C Db Eb F G Ab
Db Eb F Gb Ab Bb C Db
Gb Ab Bb Cb Db Eb F Gb
Cb Db Eb Fb Gb Ab Bb Cb
Mollskalaen fra durskalaen
VI VII VIII II III IV V VI
A B C D E F G A
E F# G A B C D E
B C# D E F# G A B
F# G# A B C# D E F#
C# D# E F# G# A B C#
G# A# B C# D# E F# G#
D# E# F# G# A# B C# D#
A# B# C# D# E# F# G# A#
D E F G A Bb C D
G A Bb C D Eb F G
C D Eb F G Ab Bb C
F G Ab Bb C Db Eb F
Bb C Db Eb F Gb Ab Bb
Eb F Gb Ab Bb Cb Db Eb
Ab Bb Cb Db Eb Fb Gb Ab

Se forøvrig C-durskalaen

1)
Bare noen spesielle skalaer har både # og b, som for eksempel skalaen “Lydisk dominant”, som har en liten septim (b7) og en forstørret kvart (#4) -dvs. det er tale om den lydiske skalaen hvor septimen er flyttet ned ett hakk.